Havnefronten er Stavangers ansikt utad, den fremhever byens egenart, og den må taes vare på! Derfor et det gledelig å se at et av hovedmålene i den nye sentrumsplanen er at man skal prioritere sentrums historiske identitet som sjøfartsby.
Takket være den nye sentrumsplanen åpnes det for å få tilbake et av de særpregede og sjarmerende havnemiljøene som byen hadde tidligere. Alle som har levd en stund husker at det var i østre havn fjordafolk og øyboere møtte byen. Her var dagliglivet preget av stor trafikk, liv og røre, handel og vandel. Fiskere og fjordafolk solgte varer over rekken, og i sjøhusene langs Østervåg-kaien lå butikkene man hadde bruk for, i skjønn forening kafeer hvor man kunne spandere på seg en matbit.
Dette gamle bybildet av østre havn er på linje med Gamle Stavanger noe av det beste og mest autentiske som kan restaureres og gjenskapes. Dette området kan bidra til å løfte frem det kulturhistoriske særpreg som gjør at byen legges merke til utover landets grenser. Tenk bare hva Nyhavn betyr for København og hva veteran-skipene betyr for Stockholm.
Det er byer som fokuserer på lokal kultur og egenart som lykkes. Der øker interessen og der øker tiltrekningskraften.
Også på det lokale planet vil dette bidra til å øke attraksjonsverdien, på lignende måte som «Fargegaten» har gjort. Nå er det på tide å løfte blikket og se hva en levende veteranbåthavn kan tilføre Stavanger. Vårt distrikt har nemlig Norges største samling av vernede fartøyer, som foreløpig ligger spredt rundt omkring. De fleste er nitid restaurert og noen er under restaurering, men alle gjenspeiler vår maritime historie, hver på sin måte.
Ved å samle veteranfartøyer i deres rette omgivelser ved Steinkarkaien legger vi samtidig til rette for en kulturnæring som bygger på vår egenart og vår egen historie. Her kan vi vise de unge og våre kommende generasjoner at Stavanger alltid har vært en sjøfartsby og ligget i forkant når det gjelder utviklingen av sjøverts transport. Når vi ser for oss denne flotte samlingen av fartøyer, satt inn i historisk korrekte omgivelser, da kan vi virkelig hevde å ha tatt vare på Stavanger særegne havnemiljø! Denne havnen er vi så heldige å kunne fylle med autentiske fartøyer som har tilhørt den aktuelle epoken og som levendegjør historien på en måte som få andre steder kan vise maken til.
Tilfeldigheter, kall det gjerne flaks, gjør at det meste av kaianlegget i dette området fortsatt er intakt, riktignok delvis gjenfylt med løsmasser, men de store kaifrontene av hugget granitt ligger som de har gjort i hundre år.
Iherdig innsats fra veteranskipsentusiaster, kombinert med litt tilfeldigheter har ført til at syv av båtene som trafikkerte dette området er restaurert eller under restaurering. Det skal lite til for å gjenskape bildet fra 50-årene og ta turer innover Ryfylke omtrent som i gamle dager. Her snakker vi om kystkultur og maritime kulturminner, her har vi vår egen kultur, her kan vi få vårt «Flytende Gamle Stavanger»!
Mange forskjellige fartøy er aktuelle for veteranskipskaien. Her kan vi dekke utviklingen fra utvandrernes RESTAURATION, via gamle JØSENFJORD som er en hel historiebok i seg selv, og fremover til EKSPRESSEN som er Norges eneste gjenværende hydrofoilbåt.
Dette er ikke fartøyer som skal ligge som livløse kulisser ved en kai, dette er fartøyer som kan brukes aktivt i historieformidling, som igjen er en del av den kulturnæringen som vi må satse på. Ta bare noen få av disse fartøyene som eksempel, og det finnes over 20 flere flotte fartøyer:
RESTAURATION er en replika av det første utvandrerfartøyet. Det var med dette Cleng Persson for ca 150 år siden skrev seg inn i historien som en foregangsmann i utvandringen til USA. En eventyrlig fortelling om hvordan han med et slikt fartøy seilte over Atlanterhavet med 57 mennesker ombord. Vi har heldigvis fått sikret en enestående utvandrersamling i Stavanger.
Finnøy, Tysvær og andre historiske steder i distriktet kunne anløpes ved opplevelsesturer – mulighetene er mange!
JØSENFJORD begynte som gammeldags «fjordadamp», en lokalrutebåt med dampmaskin. Det meste av tiden har den seilt Ryfylke på kryss og tvers, den ble modernisert med dieselmotor før krigen og ble den raskeste båten i Ryfylke. For å følge utviklingen ble den etter 100 år bygget om til å frakte biler.
Nå er JØSENFJORD tatt under Riksantikvarens vinger og restaureres for 30 millioner. Tenk å kunne tilby raske turer til Lysefjorden med et slikt klenodium!
FREMAD II, et fullt operativt fiskefartøy fra 1888 er under restaurering ved fartøyvernsenteret i Hardanger. Man spør seg hvorfor det legges titalls millioner i denne brislingfiskeren, denne hverdagssliteren. Men er det ikke nettopp brisling og hermetikk som er Stavangers historie? Tenk å dra på «brislingsafari» med FREMAD II med notkast i Ryfylke. I samarbeid med hermetikkmuseet kan de få smake nyrøkt brisling som en del av opplevelsen. De som får være med på noe slikt, kommer garantert til å huske det!
ANDHOLMEN har en dramatisk krigshistorie å fortelle og er et av de få gjenværende fartøy som seilte med splittflagg under krigen. Den opprinnelige fiskekutteren ble bevæpnet og gikk et stort antall turer mellom basene på Shetland og hemmelige motstandsgrupper i det okkuperte Norge. Den har fortsatt mitraljøsen på plass! Når dette kombineres med at vi er så heldig at frivillige krefter har klart å lage museum av det nedlagte Fjøløy fort, da ligger det til rette for å tilby historiske dagsturer!
Vi kan godt trekke frem det vernede nattruteskipet SANDNES som ett eksempel på hva det er mulig å få til rundt et historisk fartøy. Årlig har skipet 60.000 besøkende fra inn- og utland, tusenvis blir med på turer i Ryfylke og får med seg uforglemmelige minner. SANDNES er bygget i Norge og representerer det ypperste som norsk skipsbygningsindustri kunne prestere på 40-tallet. Skipet er en ettertraktet aktør i distriktets reiseliv, det går bedriftsøkonomisk i balanse og gir betydelige ringvirkninger.
Som mannskap på veteranskipet SANDNES får vi hundrevis av tilbakemeldinger som viser hva folk setter pris på. Her får vi klar beskjed om at beskjedenheten må legges til side. Sannheten er at vi har store muligheter for i langt større grad å være med på det økende marked for reiseliv og konferanser. Her kan vi kombinere våre kulturminner med våre naturlige fortrinn og drive kulturnæring med utgangspunkt i veteranfartøyer og tilhørende aktiviteter på sjø og land.
Vi har fått god respons fra mange av fartøyeierne og vi kan nå samle de gamle båtene i et gjenskapt og særpreget 1950-talls havnemiljø rundt Steinkarkaien, et miljø som ingen andre har maken til. Her kan vi igjen få livlig båttrafikk og drive interaktiv historieformidling med opplevelser på land og sjø. Gamle sjømanns- og håndverksferdigheter kan holdes i hevd og bidra til å gjøre hvert enkelt av fartøyene til spennende attraksjoner. Når vi lykkes med dette, da har vi skapt en levende veteranbåthavn som samtidig er et opplevelsessenter, og da har vi virkelig gjort noe for Stavangers fremtid!
Nå må vi ikke sove i timen, men gripe denne anledningen! Ved å kombinere våre naturgitte fjord-attraksjoner, vår lokale historie og de vernede fartøyene har Stavanger virkelig noe å være stolt over.
Avslutningsvis: en stor takk og honnør til pådriverne for sentrumsplanen – la oss håpe at politikerne ser de samme mulighetene!