Slik var det:
Havnefronten er byens ansikt utad! Takket være mulighetene som ligger i den nye sentrumsplanen, kan vi nå få tilbake et av de særpregede og sjarmerende havnemiljøene som tidligere preget byen vår. Alle som har levd en stund vil huske at det var i østre havn fjordafolk og øyboere møtte byen. Har var dagliglivet preget av handel og vandel. Fiskere og fjordafolk solgte varer over rekken. Og i sjøhusene langs Østervågkaien lå butikkene man hadde bruk for, og kafeer der en kunne spandere på seg en matbit hvis anledningen bød seg.
Dette gamle bybildet av østre havn er, på linje med Gamle Stavanger, noe av det beste og mest autentiske historiske miljøet som kan restaureres og gjenskapes i byen. Dette området vil bidra til å løfte frem det kulturhistoriske særpreg. Det er byer som fokuserer på lokal kultur og egenart som lykkes med å skape økt verdi og tiltrekningskraft.
Nå er det på tide å vise hva en samlet veteranbåthavn kan tilføre Stavanger. Fartøyene skal ikke ligge som livløse kulisser ved en kai, de skal brukes aktivt i historieformidling, som igjen er en del av den kulturnæringen som vi må satse på.
Hva skjedde – Byens sentrum for fjordfart og handel
Østre havn, med Jorenholmen, Steinkarkaien og Slakthuskaien har gjennom 100 år vært fast base for fjordafarten og forbindelse til by-øyene. Etter hvert som bruer og store bilferger overtok, ble dette området forandret og delvis gjenfylt med løsmasser. Da oljeboomen krevde lagerhus både her og der, tenkte man knapt over hvilken byhistorie en begravde i byens oljejag.
Det er ikke bare den historiske grunnen som kan gjenskapes, men vi er så heldige at minst seks av de båtene som hadde fast tilholdssted og sine ruter herfra, er tilbake som restaurerte flytende kulturminner. Det er nesten som et under at nettopp disse historiske fartøyene er kommet hjem igjen og blir tatt vare på. Dermed har vi den viktigste brikken i det store puslespillet med å gjenskape den atmosfæren, som denne historiske bydelen en gang hadde.
Slik er det i dag:
I dag er området dessverre blitt opplagsplass for hurtigbåter og ferger, parkeringsplass på land og en noe nedslitt lekeplass klar for opprustning.
Et så flott område, midt i byens indrefilet fortjener en bedre skjebne!
Slik kan det igjen oppstå:
Flere av våre innspill om Steinkarkaien er tatt inn i sentrumsplanen.
Sammen med Rygja kystlag og det øvrige veteranbåtmiljøet, har vi drevet aktiv markedsføring av veteranbåthavnen med positiv respons og solid oppbakking fra flere hold. Både Riksantikvaren, Byantikvaren, Rogaland fylkeskommune, Havnevesenet, Arkitektforeningen, Fortidsminneforeningen, Stavanger sentrum, Forbundet Kysten og Norsk Forening for Fartøyvern applauderer den veteranbåthavnen som nå vokser frem i planene!
At området pekes ut som Stavangers veteranbåthavn er storartet. Stavanger står nå foran noen viktige avgjørelser, hvor byens stolte sjøfartshistorie gjenspeiles i en levende veteranbåthavn. Her, midt i byens hjerte, kan historiske fartøyer og bygninger danne et helhetlig og autentisk havnemiljø. Dette området har tradisjoner og kulturhistoriske verdier som fortjener at publikum tar det mer i bruk. Det blir en arena for maritim kulturnæring, historieformidling og rekreasjon – i rammer fra 1950-tallet!
Et levende og autentisk havnemiljø med en veteranbåthavn, gir byen og havnen puls og sjel i en grad som knapt er mulig på andre måter.
Besøkende og turister tiltrekkes av gamle bydeler og havnemiljøer, hvor de nyter atmosfæren og tar bilder av gamle tradisjonsfartøyer – heller enn glatte moderne fasader og nymotens byrom.
Nå har vi en enestående sjanse til å gjenskape en viktig del av vår byhistorie gjennom reetablering av en historisk havn, kombinert med aktiv kulturformidling og overføring av håndverks- og sjøfartstradisjoner. Alt dette kombinert med digitale film- og historiefortellinger om fartøyene og livet på kaiene.
Bilde i fra Veteranhavnens dag 5. mai 2018. Veteranbåtene får låne den gamle havnen for 1 dags arrangement.
